Kunnskapsbasert praksis og politikkutforming innebærer at fagutøvere bruker ulike kunnskapskilder. Hovedmålet er å kontinuerlig bedre kvaliteten og sikkerheten på tjenestene våre. Kunnskapsbasert praksis er å ta faglige avgjørelser basert på systematisk innhentet forskningsbasert kunnskap, erfaringsbasert kunnskap og pasientens ønsker og behov i en gitt situasjon.
Forskningsbasert kunnskap
Et godt utgangspunkt for å ta velinformerte beslutninger og å bygge opp under kunnskapsbasert praksis er å starte med den forskningsbaserte kunnskapen. For å tilegne seg forskningsbasert kunnskap, er systematiske oversikter et god start. I systematiske oversikter samler man inn, sorterer, oppsummerer og kritisk vurderer forskningen på en systematisk og transparent måte. Å innhente systematiske oversikter som svarer på et spesifikt helse-, omsorgs- eller velferdsrelatert spørsmål er et stort og viktig steg på veien til å kunne ta en velinformert beslutning. Den forskningsbaserte kunnskapen svarer imidlertid ikke på alt. Forskningsbasert kunnskap svarer som oftest på spørsmål som handler om effekt, sikkerhet og kost-nytte av ulike tiltak.
Hva mer trenger vi?
Kunnskapsbasert praksis (KBP) bygger på en modell som viser hvor viktig det er å se helheten. Denne KBP-modellen består av tre likeverdige sirkler:
- forskningsbasert kunnskap - systematisk innhentet og kritisk vurdert forskning
- erfaringsbasert kunnskap - ferdigheter, vurderingsevne, kommunikasjon og relasjon utviklet i praksis blant fagfolk
- brukerkunnskap og brukermedvirkning - kunnskap, erfaringer, verdier, ønsker og behov hos brukere og deres støttespillere
Disse tre sirklene er inne i en større sirkel - den kaller vi konteksten. Konteksten handler om "alt" det andre en bør tenke gjennom og ta hensyn til før man tar en avgjørelse om å implementer eller ikke implementere en endring i praksis eller anbefale endringer i retningslinje- eller politikkutformingsarbeid.
Les mer om hvordan vi kan ta velinformerte beslutninger her
Skrevet av: Marita S. Fønhus, Cochrane Norway